Grøss og gru!

av   desember 10, 2008 at 1:29 pm (Ukategorisert)

Minusgrader – snø – huffameg!
Vinter-romantikken er vel og bra, bare jeg ikke behøver å oppleve den på så nært hold. Riktignok er det pent ute, med glitrende snø i lyset fra utelampa. Og et tungt belastet tuntre ser bra ut må jeg si.

Nå er det godt å være inne -  Jeg behøver ikke gå ut i det hele tatt. Rett som det er så får jeg ideer, og klorer litt på dørmatta og later som om jeg vil ut. Men som regel så ombestemmer jeg meg, når femten minusgrader slår mot meg. Og så rygger jeg tilbake, og min venn skynder seg til å lukke døra – kvikt.

Favoritt-stedet mitt disse dager er på den blå fellen – i trygg avstand fra varmeovnen. Deilig!
Her kan jeg drømme om vår og varme. Og juletreet som snart kommer opp, lastet med uknuselige kuler og andre morsomme ting. Et riktig godt liv!

Jeg ønsker dere alle en gledelig juletre-høytid med mye god mat!

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (6)

Borte bra men hjemme best

av   august 28, 2008 at 8:31 pm (Ukategorisert)

Ja mye har hendt siden sist – jeg har vært på ferie. Ordentlig borte-ferie på hotell. Saken er den at han skulle bort i noen dager, og så booket han likegodt et hotellopphold for meg også. Nå vet jeg ikke hvor mange stjerner hans hotell hadde, men der jeg var ble det ikke spart på mye. Jeg fikk en stor to-roms suite med egen balkong og utsikt over halve Sauherad. Og roomservice var også helt førsteklasses.
Men det var reisa dit som var mest plagsom. Jeg ble rett og slett bilsyk. Ikke slik at jeg kastet opp, men – æhm – ja, jeg måtte altså på do, om du unnskylder uttrykket.
Han stanset bilen et par ganger og trøstet meg, og jeg hørte han lurte på om han skulle snu og ringe avbud til Bergen. Men vi fortsatte og kom vel fram. Hjemreisa gikk mye raskere. Det var like langt den veien, 66 kilometer, men det var nok det at vi skulle hjem igjen som gjorde det.

Hjem ja.
Hjem til mine egne jaktmarker. Han har vært litt underlig når jeg viser fram musene jeg har fanget, og spurvene tar han med seg ut i stedet for å slippe dem i toalettet. En underlig type, egentlig. Men han setter nok pris på det jeg gjør, det merker jeg.
Nå i sommer hjar jeg bodd for det meste på terrassen. Jeg har en egen stol med et stort håndkle i som holder trekken borte. Snakk om luksus.
Ellers går dagene som de skal, av og til regner det, og så en dag iblant skinner sola. I det siste har han holdt på med å male et gjesterom. Han kaller det et "pikeværelse", og så vitser han og kommer med et gammelt uttrykk om at "har du klave så får du ku". Men hva det har å gjøre med pikeværelset aner jeg ikke.

Ha en deilig høst,
Hilsen
Timian

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (5)

Den perfekte symbiose!

av   mai 31, 2008 at 8:41 pm (Ukategorisert)

Vi lever i en perfekt symbiotisk sameksistens, min venn og jeg.
Vi utfyller hverandre på alle de måter som er viktige:
Jeg kan få ham til å stå opp om morgenen – tidlig – og uten knussel så lager han frokosten min, akkurat slik jeg vil ha den. Nå skal det sies at han nok synes klokka halv seks er i tidligste laget. Men hvis han er litt motvillig så har jeg funnet helt smertefrie måter for å få ham til å forstå hvor alvorlig situasjonen er.
Det er bare å åle seg innunder dyna og pirke borti tærne med ei klo. Min aller minste – men skarpeste – klo. Det fungerer hver gang. Det hender at han saboterer mine behov ved å pakke seg ekstra godt inn, endog å sove med sokker på.
Men et eller annet sted så er kroppen hans tilgjengelig.
Og hva gjør vel en liten dråpe blod på lakenet?
Need I say more?

Til gjengjeld prater jeg med ham, og sitter på skrivebordet når han henger over tastaturet. Jeg viser min hengivenhet ved å spasere fram og tilbake på tastene hans, og stryke ham under haken med halen.  Hmmm – det er gøy!
Men det virkelig beste ved Kviteseid og de landlige omgivelsene her, det er freden og roen. Og skyggen av kjempe-rabarbraen på en usedvanlig varm dag.

Eller i lysthuset mens han kjører rundt og rundt med plenklipperen. Det er så mye å fordrive tida med, i en hage.

På alle måter utfyller vi hverandre. Ikke som Fiinbeck og Fia (bevaremegvel, vi er jo gutter begge to). Og ikke Abbott og Costello heller – det er mer kameratslig. Vi er venner i ett og alt! 
Et perfekt liv.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (7)

Mitt mangfoldige nabolag

av   april 6, 2008 at 9:10 am (Ukategorisert)

Den aller nærmeste naboen min er en fryktelig skapning. Han var litt skremmende til å begynne med.

Egentlig er han ganske snill, har jeg funnet ut. Han sier ikke så mye. Ikke ennå. Og jeg føler meg ganske trygg med han i nærheten. Nå.
Han har vært i familien i flerfoldige år – ja lenge før jeg ble født. Han har passet på huset hele tida. Skremmer bort onde ånder, sier min venn. Pøh, det tror jeg ikke før jeg ser det!
Han ser nok mer nifs ut enn han er i virkeligheten. Det er neimen ikke lett å bli klok på mennesker. Men så lenge vi ikke kives om matfatet så kan vi gjerne være venner.

En annen nabo er mer normal synes jeg. Jeg er ikke helt sikker på hvor han bor, men det er ikke så langt unna. Han pleide å prate med meg gjennom kjøkkenvinduet, men det var ikke alltid så godt å forstå hva han sa gjennom termopanvinduene.
Nå kom han innom hagen igjen forleden kveld, og vi hadde en liten diskusjon på terrassetrappa. Det vil si, jeg sto på toppen, trygt bak drage-vennen min, og han var nede på singelen. Vi ble ikke direkte uvenner, men jeg merker nok at han synes jeg har trengt meg inn på hans område. For en frekkas! Vi har ikke fått tatt bilde av ham ennå, men han er veldig flerfarget – alt mulig fra svart til lys grå, og han var mørk og mandig i stemmen.
På en måte så er det kanskje jeg som har trengt meg på? Jeg ser fotsporene hans i snøen på det øverste bilde – fra den gangen han trodde han var enehersker her.
Men dette er mitt hus nå, altså!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (21)

Pakke i posten!

av   mars 31, 2008 at 10:20 pm (Ukategorisert)

Forleden kom han inn med en pakke fra postmannen – en gul konvolutt. Adressert til "Jack og Timian"!
Du kan tro jeg var spent – det er visst den første pakken jeg har fått i hele mitt liv.


Det var ikke så mye å bli klok av utenpå konvolutten, men inni!
Åh, inni!
Sukkertøy, og te!
Og mye mer som han setter mer pris på enn jeg. 
Og der var ei pen feit lita mus som hang i ei fiskestang, den var til meg! Jeg trodde vel jeg var litt for gammel for leketøy, men der tok jeg feil, gitt.

Og en pakke med Cat-Stick til meg – mmm – nydelig!

Hvem pakken var fra? Vel, Phenixmum og Vidunderet, naturligvis.
For noen gode mennesker de må være, de to. Tusen takk

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (17)

Påskebrev

av Timian  mars 23, 2008 at 9:32 pm (1)

Hei alle mine venner
og vel overstått påske!
Jeg har gode nyheter – og dårlige nyheter … den gode nyheten først, ikke sant?

Jeg har fått utforske kjelleren! For et spennende sted – digert og tomt. Bortsett fra at rett før påske var golvet dekket av vann. Skummelt vann. Grunnvann som kommer opp gjennom avløpene, sier kameraten min. Tjo, kanskje det – et par dager etter var det i hvert fall søkk borte. Av seg selv.
Men spennende var det, og jeg gikk uti og vasset omkring ei stund. Det gjorde heller ikke noe – jeg tror ikke jeg kan gjøre noe galt, ser det ut til. Han bare tsk’et og tørket meg under magen og på labbene med et handkle.
Og så har jeg vært ute på terrassen og fått kjenne vind i pelsen. Det lå dyp snø nedover trappetrinnene, slik at jeg var ikke fristet til noen større ekspedisjon, og det var vel bare bra. Men det var godt å komme innendørs igjen, synes jeg.

Den dårlige nyheten? Vel, jeg hadde en klump i pelsen. På nakken, akkurat der jeg ikke kommer til av meg selv. Så kameraten brukte stålkammen og fikk omsider slitt løs hårtusten. Og da hadde jeg et lite sår i nakken. Og i hårtusten var der en ubuden gjest: en diger flått! Det var nok en blindpassasjer jeg hadde fått med meg fra utflukten i Skiens jungel, da jeg skulle hentes første gangen.
Så nå driver han og smører meg i nakken med salve et par ganger om dagen. Slett ikke ubehagelig må jeg si.
Men at der var flått ute og lusket i buskene i slutten av februar? Kan den heller muligens stamme fra sist sommer? Hvem vet – den var jo ganske stor også.

Ha det fortsatt bra, alle sammen, stikk gjerne innom bloggen min her.

Hilsen
Timian

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Comments Off

Gode dager – endelig!

av   mars 12, 2008 at 12:46 pm (Ukategorisert)

Ja, nå har jeg kommet i gang med bloggen min – det har gått noen dager siden jeg dro hit til Kviteseid. Jeg har brukt tida godt, utforsket et svært hus, funnet steder der jeg kan gjemme meg, og oppdager mange rare ting her.
Ute er det snø og kaldt ser jeg, selv om det regner nesten hver dag og de bare flekkene rundt tuntreet og lysthuset blir større og brunere for hver dag. Jeg gleder meg til å komme ut! Men det blir nok ikke ennå på en stund – han er litt for mye påpasselig, vennen min. Men det gjør ikke så mye. Jeg har funnet et kjøkkenvindu som står åpent med en pote-breddes gap. Der strømmer det inn frisk luft og mange lyder fra veien utenfor. Der går en søt pus forbi av og til. Hun bor visst i det huset der borte – vi har ikke pratet med hverandre ennå. Men hun har sett meg, og stopper på veien og hilser på, hver gang.
Jeg har forresten lagt på meg litt siden jeg kom hit. Jeg har ikke blitt veid (ennå) men jeg var nok litt for slank tror jeg. Og så har jeg blitt kvitt mange kløende klumper i håret.

Jeg har nok vært priviligert, som fikk så mange venner etter at jeg kom i avisen. Så mange som tenkte på meg, og ønsket meg alt vel. Alle ønskene har blitt oppfylt! Tusen takk, alle sammen. Og en spesiell takk til min venn Ilmy som sto på og fikk ordnet med en ny kamerat til meg.
Jeg er så lei meg for at jeg stakk av den gangen. Det var duften av frisk luft, og den fristende bildøra – nåja, nok om det. Jeg lærte i hvert fall at friluftslivet er fint, om sommeren, men ikke midtvinters! Det var egentlig ikke så kaldt men det ble litt lenge mellom hver gang jeg fant noe å spise. Til slutt måtte jeg bite i det sure eplet og dra tilbake. Nå – idag – kan jeg ikke forstå hva jeg tenkte på!

Mine favorittsteder her er bak sofaen, og under dyna hans. Men jeg savner et klorebrett. Jeg må nok komme med et hint til min kamerat. Teppene på golvet er bra nok, men den store blå fellen er litt for hårete synes jeg. Nåja, det kommer nok! Det beste er i hvert fall at jeg ikke behøver å kjempe om oppmerksomheten her i huset. Bare jeg stryker rundt leggene hans, så faller han helt sammen. For en sentimental gutt!

Hilsen
Timian

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (4)

Jeg skal hjem til Kviteseid

av   februar 26, 2008 at 9:33 pm (hjem, kviteseid, timian)

Hei!
Jeg skriver dette litt på forskudd, for jeg blir ikke hentet i Skien før i morgen.
Jeg lurer på hva slags hjem jeg får i Kviteseid?
Kviteseid? Det er jo langt ut på landet. Med grønne plener, busker og trær, terrasse med masse sol, sommerfugler. Vel, i hvert fall om sommeren. Akkurat nå er det visst massevis med snø – brrr – men jeg tåler nok det også. Det er bare å tenke på sommer og sol, og titte på fuglene ute på terrassen. Jeg er vel kommet over jakt-alderen, så foreløpig skal jeg nyte utelivet i fred og ro fra stuevinduene. Gjett om jeg gleder meg!

Jeg la merke til at det var veldig mange mennesker som tenkte på meg og ville meg alt vel. Og et par-tre stykker som ville ha meg med hjem.
Det var akkurat som å sitte med vinner-tallene og vente på den siste lottokula, sier han.
Han – en gammel mann skal hente meg – håper han ikke pakker meg inn i gråpapir med hyssing rundt magen … Selv om det sikkert kan gå bra likevel. Teddy fikk  det som han ville, til slutt …

Jeg skal forsøke å holde dere informert om meg selv, om Jack,  min nye venn, og det jeg ellers oppdager i mitt nye liv. Det skal bli deilig!

Tusen takk for alle gode ord og tanker de siste dagene, og til avisen som gjorde at Jack oppdaget meg!

Lev vel,
Timian

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Permalenke Kommentarer (9)

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00